Blod er livet..
Blod er livet bokstavelig talt <3.. Jeg elsker blod men egentlig på en ganske negativ måte.. kutting gjør at jeg holder ut den psykiske smerten. Det gjør at jeg holder ut livet. Det gjør at jeg heller må tenke på den fysiske smerten så jeg overlever, for den psykiske smerten er den verste. Og jeg elsker å se masse blod renne nedover armen min , og at såret blir stort og dypt. Da føler jeg meg stolt, jeg har fått til noe "bra". Og blodet gjør meg glad og lettet..
Jeg har egentlig lyst til å kutte meg ganske ofte men foreldrene mine har tatt fra meg nøkkelen til rommet mitt, så jeg vet aldri når de kommer inn på rommet å skjekker. Det er sykt irriterende.. for da tørr jeg ikke å kutte meg så mye av gangen og redd de skal komme inn når jeg kutter meg og ta fra meg min "bestevenn" skalpellen.. og det er det verste som kan skje, for tørr ikke gå i samme butikk å kjøpe ny. Kanskje de blir misteksomme for hva jeg skal gjøre med en til.. men ting er sikkert, og det er at blod bokstavelig talt er livet.



